Kotirinteen RJ Pilvi
Far: FI JCH Pökänpalon Ponu
Mor: Kotirinteen Astarte
Eier: Runar Thon
Oppdretter: Harri Laine
Kotirinteen RJ Pilvi er ei importert tispe fra Finland, fra kennelen til Harri Laine. Hun er født 28.06.2023.
Det hele startet med at jeg kontaktet Jari Rahm og spurte om han kunne sjekke om det fantes ei tispe til salgs i Finland. Jari snakker finsk, og fikk tips om et kull der det var mulig å kjøpe ei tispe.
Jeg reiste opp til Jari i Stugun i Sverige 18.10.2023. Dagen etter kjørte vi til Finland. Det ble mange mil til Parantala. 20.10 startet turen tilbake til Sverige. Pilvi satt enten og så ut av vinduet eller sov hele veien til Stugun, med bare noen få tissestopp underveis. Hun kom aldri med en lyd gjennom de lange milene.
Vel framme i Stugun byttet jeg til min egen bil, og så ventet ytterligere 72 mil hjem til Trøgstad. Heller ikke på denne strekningen sa hun et ord.
Den første høsten handlet det bare om tilvenning til skogen og lek. Den andre høsten startet hun å jage litt, men dessverre har jeg utrolig mye rådyr her, og Pilvi har svært mye jaktlyst. Det ble derfor mye feil dyr, og hun er rimelig umulig å få stoppet når hun først er i gang. Jeg var ganske frustrert over hva jeg skulle gjøre.
Jeg har en god kompis som heter Birger Steen, og han kunne hjelpe meg litt. Derfor reiste Pilvi til Birger sent på høsten. Han var også ganske frustrert i starten, for hun hadde nok vært litt for mye borti klauvvilt. I terrenget til Birger er det mest hare, så hun kom ofte i kontakt med hare der.
Det ble gradvis bedre, helt til det plutselig løsnet. Birger ringte meg og sa: «Nå løsner det!» Etter mange fine loser fikk jeg beskjed om å melde henne opp på prøve. Dette var veldig spennende, men Pilvi presterte faktisk 2 x 1. ÅP på sine to første starter.
Birger var veldig fornøyd med Pilvi og måten hun løser både tap og los på.
Da hun kom hjem igjen til Trøgstad, var det fortsatt mye rådyr i området. Nå jobbet Pilvi og jeg mer på lag, og vi hadde mange fine loser på både hvite og brune harer.
Jeg meldte Pilvi på eliteprøve i Vestfold. Hun tok ut hare, men taklet ikke føret den dagen, så jeg skjønte at det kanskje var litt tidlig med eliteklassen. Hun har imidlertid enorm vilje til å jage. Lengste registrerte lostid på Tracker var 6 timer og 38 minutter. Da måtte jeg bokstavelig talt kaste meg over henne for å få stoppet henne.
Vi hadde så mange fine loser at jeg meldte henne på klubbmesterskapet i Østfold. Der oppnådde hun 120 minutter los og endte på en sterk 3. plass.
Til sesongen 2026 leide jeg privat terreng i Etnedal. Der jaget Pilvi svært godt på flere harer, og hun hadde utviklet både søk og målbruk ytterligere.
Så nærmet Valhallprøva seg. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle melde henne på, men valgte å ta sjansen. Det viste seg å være helt riktig avgjørelse.
Første hareuttak kom etter 17 minutter. Det var tørrfrosne veier, og haren brukte vei mye. Jeg valgte å koble etter 69 minutter. Deretter flyttet vi oss opp i terrenget. På bare 4-5 minutter tok Pilvi ut en ny hare, og denne klarte hun å jage i 120 minutter.
Nå begynte det å bli spennende.
På jegermiddagen skjønte jeg at noe stort var på gang. Pilvi ledet etter dag 1, og jeg fikk utdelt en flott kniv. Det ble lite søvn den natta.
På dag 2 hadde jeg nok litt høye skuldre, og det tror jeg Pilvi merket, for hun søkte dårlig. Jeg roet meg ned, satte meg på sekken og tok en kopp kaffe. Da kom søkene. Hun fikk fot, men det gikk nesten 50 minutter før losen var et faktum.
Denne losen ble svært bra. Haren brukte vei mye, men det taklet Pilvi på en glimrende måte. Da dommeren sa at full tid var oppnådd, kom det faktisk noen tårer. Nå kjempet vi helt i toppen.
På andre slipp gikk vi lengst inn i terrenget for å komme godt unna den gamle losen. Pilvi søkte svært godt. Rundt klokken 13 fikk hun fot, og klokken 14.03 skrek hun ut på en ny hare som kom rett i beina på oss. Jeg lot henne jage en stund, men valgte å koble rundt 14.30 siden det var lite å hente poengmessig.
Omtrent 9,5 mil på to dager er en helt godkjent økt.
Vel nede ved merket ble det spennende. Flere hunder hadde også oppnådd 120 minutter los. Derfor kom resultatet som en stor overraskelse: 1. plass med 397 poeng og vinner av Valhallprøva.
Nå fikk Pilvi hvile på sine laurbær.
Det var stort å vinne Valhall for andre gang. Først med Zita i 2022, og nå med Pilvi i 2026. Ekstra morsomt var det at en datter etter Zita også kom på 3. plass og ble jaktchampion.
Nå leter jeg etter en passende hannhund til Pilvi. Tre av blodslinjene hennes finnes ikke i Norge. Jeg forhaster meg ikke, for dette vil jeg at skal bli bra.
Pilvi har enorm jaktlyst og holder på i timevis hvis jeg ikke kobler henne. Hun er ei meget sterk tispe med et herlig gemytt.
Mvh
Runar Thon
