Mor: SE JCH SE UCH Kroonmäen Sally
Far: FIN JCH INT FI UCH Kahvanahon Lapinjätkä
Eier: Kjetil Nygaard og Rune Gjengedal
Oppdretter: Lasse Backström, Kroonmäen Kennel
Jaktpremieringer: 1x1EP, 2x2EP, 2×1ÅP
Utstilling: BIR, CACIB, Cert
Våren 2012 bestemte jeg og Rune oss for å beholde en valp etter hans NJCH NS UCH RR Ae-Shakira. Men det gikk ikke veien med det kullet og dermed måtte vi se oss rundt etter andre muligheter. Vi så til søta bror, og var heldige å få førstevalg på tispe hos Lasse Backström og Kroonmäen kennel i Delsbo, Sverige. Like etter at båndtvangen ble opphevet i august 2012 dro vi på ett døgns roadtrip for å hente valpen. Vi hadde sett en del bilder, og av de tre tispene var vi ikke i tvil om at vi likte Ila best. Turen hjem var lang, og da vi forsøkte oss på noen heftige svenske grusveier ble det også litt spying på den snaut åtte uker gamle valpen.
Siden sesongen allerede var i gang da Ila kom til Vennesla gikk den første sesongen til preging på hare. Da hun ble tre-fire måneder hadde vi noen turer i hegn, og da nysnøen kom ble det også noen selvstendige loser ute i friluft da Ila var 6-7 måneder gammel. Like før sesongen var over felte jeg den første haren for Ila, som da var sju måneder gammel. Den historien kan du lese her: https://kjetilsjakt.wordpress.com/2013/02/17/harefall-for-kroonmaen-ila/
Like etter at Ila var fylt et år startet sesong nummer to. Vi hadde vært på ei utstilling og målet var å stille på jaktprøve denne sesongen. Ila startet bra hjemme, jaget bra da vi var på jakttur til Nord-Norge, og holdt det gående da vi kom hjem igjen. Prøvestart begynte å vurderes i november, men da fikk ho en liten nedtur. I november og desember 2013 var det kaldt, bart og frossent. Det føret taklet hun dårlig til å begynne med. Men trening hjalp, og etter hvert som snøen også kom stilte vi på prøve og Ila klarte en 1ÅP. Da var hun 19 måneder gammel.
I mars 2014 stilte vi igjen på utstilling, uten noen form for ringtrening. Det gikk som det måtte, den finske dommeren gav Ila gul sløyfe. Da ble et ganske hårete veddemål om at hun skulle være dobbelchampion innen fylte tre år inngått mellom Rune og en kamerat. Litt på spøk, litt på alvor!
Jeg trente mye med Ila de neste par månedene. Ringtrening og oppstilling var i fokus. Det hjalp. På neste utstilling, i Telemark i mai, ble det Cert, BIR og BIS2 på Ila, som fortsatt ikke var to år gammel. Gjennom sommeren ble det flere utstillinger, både i Norge og Sverige, og før jaktsesongen startet hadde hun kvalifisert seg til SUCH og NUCH, men manglet jaktchampionat på å få titlene (det kreves i Sverige).
Ny sesong, Ila var litt over to år da den startet høsten 2014. Målet i år var naturlig nok å klare jaktchampionatet. Hun startet brukbart, og den 18. februar satte jeg meg p På fire jaktdager ble det felt elleve harer i los for Ila. Den tolvte jaget hun full tid på, men udugelige poster klarte ikke få den. Vi traff på en lokal bonde da vi hadde et par harer hver på skuldra. Han takket oss med følgende setning: Nei, så bra! Haren er skadedyr for meg. I 2011 mistet jeg hundre rundballer fordi harene hadde gnaget i stykker plasten.
I oktober gikk turen til Sverre Rinden i Valle for ny ÅP-start. Ila fikk raskt hare på beina. Losen gikk taktfast i 76 minutter, men da ble det bom stopp i en grusvei ved et boligfelt. Tapstiden gikk ut, og vi flyttet oss. Klokken var nesten 13.00 da vi konstaterte ny fot. Ila fikk ut et kvarter senere, og jaget 120 minutter med kun ett tap på denne haren. 1ÅP og eliteklar!
Ila var i form, og jeg heiv meg rundt. Første eliteprøve ble Østerdalen. Sesongens første tur på snø, og Ila brukte lang tid på å omstille seg. Først klokken 14.48 ble det uttak. Losen gikk flatt i over to timer, men prøvetiden var til 16.00 og vi ble stående med 72 minutter. Fortsatt håp med en god dag dagen etter! Da ble det full tid, men Ila fikk kun 54 egenskapspoeng fra dommeren, og det var tolv for lite til å bli JCH. Men men, 2EP ble det!
Ny prøve, nye muligheter i Telemark helga etter. Nok en dårlig første dag. Ila fikk ut kjapt, jaget noen og 50 minutter før haren krøp inn. Hun sto og loste i ura og fikk dermed noen tilleggsminutter. Vi fant ny fot sent på dagen. Plutselig så jeg at Ila sto helt stille, uten at vi hadde hørt los. Kunne den ha krøpet inn med en gang? Jeg gikk opp til Ila, og gjett hva? Der lå en varm, hvit, død hare med et bitt over nakken. Jaja… Dagen etter jaget hun 98 minutter før det ble dødtap i ei stor steinur. Et gjentak på 22 minutter ville holdt til JCH, men det ble med en ny 2EP.
Men den 24.-25. januar 2015 var det endelig stang inn på Vestlandet HKs eliteprøve. Dag en ble det 110 minutter på frossen barmark ute på Høgjæren. Hakkete los, en dårlig dag, men jeg var godt fornøyd med å fortsatt henge med etter en vanskelig dag. På dag nummer to gikk det derimot veldig bra. 120 minutter + 100 minutter, begge losene kun med ett lite tap, og Ila oppnådde tre championater på én dag!
Ila er en snill og rolig hund som stort sett er inne, men kan fint stå i hundegården mens jeg er på jobb. Jaktlysta og målet er blant hennes styrker. Av minuser kan det nevnes at hun kan finne på å jage andre dyr enn hare i et-to minutter, men kutter tvert av og kommer rett inn etter dette. Hun er spornøye og kan også bruke litt lang tid i fot noen ganger.
Jeg og Rune har skaffet oss kennelnavn og oppdaterer hyppig om våre hunder på denne siden: https://www.facebook.com/ilebekkskogens
Videosnutt av Ila 1,5 år gammel: https://www.youtube.com/watch?v=jMtwxjgrNxM
Mvh Kjetil Nygaard