N J(D)CH SL Frank – NO41630/21
Født: 09.03.2021
Far: N SE J(D)CH RR Flyåsens Mikki
Mor: N J(D)CH Brynsåsen’s Silya
Eier: Christine Giller Austein
Oppdretter: Stig Erik Larsson
Jaktpremieringer: 3 x 0. ÅP 1 x 3. ÅP 3 x 1. ÅP – 1 x 3. EP 1 x 2. EP 1 x 1. EP
Utstilling: 3. x exc – 5. x VG
Etter noen år med rådyr og elg/hjortejakt, bestemte jeg meg for at jeg ville begynne med noe som de tre barna våre kunne være mer med på. Jeg hadde vært på harejakt tre ganger og skjønte fort at dette var en barnevennlig jaktform. Jakten på ny hund var i gang og i april 2021 reiste vi til Løten for å hente hjem det som skulle bli min nye jaktkompis. Stig tok oss godt imot og vi beskuet alle valpene. Det var en hannvalp vi skulle ha, siden vi hadde jämthunden Eddie fra før av. En etter en ble luket vekk, for jeg ville ha en med nok hvitfarge i ansiktet. Frank var den som skulle få bli med oss hjem, og den 3-4 timer lange turen hjem gikk knirkefritt.
Hjemme fant han seg fort til rette. Han var stadig å finne oppe på bordet med hele snuta nede i middagsrestene. Bamsene og lekene til ungene ble spist opp til både frokost og kvelds.
Sommeren gikk og august kom. Vi var jo like uerfarne både Frank og jeg, men vi dro på skauen så fort 21. august kom. Dagene på skauen gikk og lite skjedde, men når nysnøen kom, og jeg fikk satt han på sporet, begynte ting å skje. Det ble fot, uttaket kom etter hvert og det ble jaget både fremover og bakover på strengen.
Jeg valgte fra start å slippe han i terrenget jeg hadde med lite rådyr. Det hadde jeg hørt var lurt, for rådyr var jo ikke ønskelig, og terrenget hjemme i Brunlanes er det mye rådyr. Han jaget kun rådyr en gang den første sesongen. Det ble stoppet fort. Vinteren gikk med noen korte loser.
Sesongen 22 startet og det tok tid før losene kom, men utover høsten kom de og losene ble lengre. Han utviklet seg bra både i fot- og tapsarbeidet. Vi fikk et rådyrjag denne sesongen, men det ble stoppet etter 10 min, det ble kobling og vi gikk hjem.
Etter jul meldte jeg han på hans første ÅP. Det hadde snødd hele natta og det var ikke et spor å se, men Frank fant haren og jaget inn 120.
Dette ga jo mersmak så 15 dager etter, skulle vi ut igjen. Da fant han ikke fot.
En uke senere fikk vi låne ett terreng og vi jaktet på en ny 1 ÅP. Det var mye snø og Frank fikk seint ut. Det ble 67 los minutter. Sesongen var over og vi måtte vente til høsten igjen.
Sesongen 23 startet og vi var endelig i gang igjen med det vi liker best. Vi var ute så mye som lot seg gjøre i den travle tiden med unger som skal på aktiviteter og alt som hører til.
Jeg merket fort at han ikke var seg selv. Han som vanligvis ikke gir seg i foten, kunne fort legge av og komme inn. Fikk han ut, ble det fort tap og han kom inn. Det skjedde hver gang, men jeg tenkte det var vanskelig med føret. Etter hvert tok vi noen prøver av han og det viste seg at han hadde nok hatt noe rusk i kroppen. Det ble en uke sykemelding og hvile. Damekampen i Aust-Agder nærmet seg og jeg vurderte å trekke, men vi møtte opp. Det ble en lang dag med fotarbeid, men han var i form igjen og tilbake til sånn han er. En hund med mye jaktlyst.
Sesongen 24 var vi med på Vallhall prøva hvor han endte på 9. plass. Vi var med på eliteprøva i Gudbrandsdalen, DM, fikk tatt sin tredje 1 ÅP og vi var med på Eiker/Modum. Noe uheldig med terreng og føret, men fikk mange fine timer i skogen med trivelig dommere.
Vi jaktet fortsatt på championatet, så eliteprøva til Telemark ble neste mulighet. Der jaget han 120 min begge dager, og endelig greide vi målet mitt for denne sesongen.
Frank er en fantastisk trivelig og rolig hund hjemme, snill med alt at folk og unger. Om sommeren står alt av dører opp, ungene springer ut og inn, mens Frank soler seg i lysstripa på stuegulvet. Går løs i hagen og kommer på innkalling.
I skogen er Frank en hund som jager hare med stor iver, men syns dessverre det er litt gøy med grevling om han treffer på dem. Han har aldri jaget rev, og klov er det helt slutt på.
De beste egenskapene hans er søk, fotarbeid og evnen til å få ut. Når losen er i gang, kan han på noen fører rote det litt bort. Han gir seg ikke i tapet, så blir stort sett gjentak. Han har et godt hørbart mål.
Nå gleder vi oss til en ny sesong med mye slipp, flere erfaringer, jaktturer, men vi skal først og fremst ha det mest gøy.
Tusen takk til Stig Larsson som hadde troa på meg som hundeeier og at du tok sjansen på å selge valp til ei som kunne minimalt om denne jaktformen.
Ønsker alle en fin sommer og lykke til når sesongen er i gang igjen.
Mvh Christine Giller Austein.
