RR N J(D)CH AK Ronja NO46068/20
Født: 08.05.2020
Mor: Essi
Far: RR SE JCH Häjjo
Eier: Hans Jørgen Flaatten, Sandefjord.
Oppdretter: Arne Knut Nytrøen, Tynset.
Jaktpremieringer: 1×0 ÅP, 3×3 ÅP, 1×2 ÅP, 2×1 ÅP, 1x0EP, 2×3 EP, 1×2 EP og 1×1 EP
Resultater fra utstillinger: 2 x VG, 5 x EXC, 1 x res Cert og 1 x Cert
HD: B
Ronja kom til oss som etterlengtet valp sommeren 2020 etter mange år uten egen harehund. Familielivet hadde tatt mye av tiden og det å drive aktivt med egen hund var en periode lite aktuelt. Men nå var ungene i ferd med å bli voksne og jeg så muligheten til å ta opp min største interesse fra tidligere.
Valget falt etter hvert på et kull hos Arne Knut Nytrøen på Tynset. Det var spennende hunder på både mors- og farssiden av slektstreet, og når jeg fikk muligheten til å velge tispevalpen jeg hadde mest lyst på fra dette kullet hadde jeg håpet om at jeg hadde tatt et godt valg.
Vel hjemme viste Ronja seg som en svært trivelig valp. Hun var tillitsfull og fortrolig, og valpetiden forløp uten store vansker. Vi har stor hage som hun fikk gå fritt i når vi var ute med henne. Her hadde vi nesten daglig besøk av nærmest tamme rådyr og jeg fikk tidlig markert at det ikke skulle være lovlig vilt for henne.
Preging på hare så jeg på som viktig med de rådyrtette terrengene vi har her i Vestfold. Utover sommeren 2020 oppsøkte vi industriområder med store grusplasser vi visste det var mye hare på. På kveldene kunne vi se flere harer på en gang. 12 uker gammel fikk hun sin første nærkontakt med hare på en slik plass. Hun viste stor interesse og den første forsiktige losen kom med langline etter seg. Det kom noen få valpepip og det ble raskt tap bak noen busker, men det var tydelig at interessen var der.
Vi begynte også tidlig med litt dressurtrening. Innkalling ved hjelp av pipelyd i minihalsbåndet til Garmin gikk som en lek. Kunne det virke til skogs når det ble behov for innkalling på lengre avstander også tro?
Den første høsten skjedde det ikke så mye de første ukene til skogs. Ronja var ikke så tøff av seg og gikk ikke langt fra meg. Hun kunne legge seg litt på fot når vi fant ferske beiteplasser, men det ble mye pinnetygging til litt utpå høsten. I november ble hun 6 måneder og da løsnet det litt. De første uttakene og losene kom. Ikke så lange, men hun var ivrig og begynte å forstå hva hennes oppgaver som harehund var. Vi vasset i rådyr og hun viste heldigvis ingen interesse for dem. I desember og januar fikk vi noen litt lengre loser på snø. Men hun var fortsatt forsiktig av seg, og når losen dro for langt vekk kunne hun legge av og komme inn. Jeg ga meg ikke og fulgte henne ut mot tapene og stadig oftere fortsatte hun arbeidet og fikk gjentak.
Høsten 2021 var Ronja passert et år og jeg var full av forventning fra start på sesongen. Men hun brukte tid på å komme i gang. Ved jaktstart i september dro jeg med gode venner en uke til Hattfjelldal. Her ble det mye fotarbeid og lite los frem til den siste ettermiddagen. Da satte vi henne på en hare som TL Lilja til Odd Brathaug og Tom Halvorsen hadde trimmet litt allerede. Endelig fikk vi høre henne i skikkelig los! En drøy time gikk det fint før det ble tap i grusvei. Utover høsten ble det mange turer til skogs og stadig flere loser av ulik kvalitet, men ved juletider fikk hun flere premieloser. En av hennes store styrker med å bli sikker på å ta ut hare ble stadig mer tydelig. I januar 2022 stilte jeg henne på jaktprøve for første gang. 67 minutter los og 3. ÅP lot seg høre.
Høsten 2022 ble det ny tur til Nordland i september og nå var hun blitt tøffere. Nå ble det flere brukbare loser, men det manglet fortsatt litt på stabile 1. premieloser. De begynte å komme rett før jul, og i januar 2023 stilte vi på ny ÅP-prøve. Nå ble det fulltid! Vi vasset fortsatt i rådyr i terrengene her hjemme i Vestfold og RR ble tatt utpå vinteren. Jeg stilte henne på noen flere Åp-prøver for om mulig å få henne eliteklar denne vinteren, men endte med 2. ÅP som beste resultat.
Eliteklar ble hun imidlertid ganske raskt når hun jaget til 1. ÅP på barmark i Svarstad i slutten av september 2023. Vi meldte oss derfor på Valhall-prøven i oktober. Den første dagen gikk losen rett ut i en trafikkert grusvei etter 43 minutter. Det ble dødtap og der stoppet håpet om 1. EP. Da hjalp det ikke at hun jaget fulltid dagen etter. Men å dra hjem fra Valhall med 2. EP og 11. plass i selskap med mange gode hunder var jeg likevel godt fornøyd med.
I jakten på championatet har jeg etter dette stilt henne på tre andre eliteprøver før det endelig ble full klaff på Eiker/Modum-prøva i november 2024. Første dag av denne prøven hadde hun to harer på beina. Den første jaget hun drøye 70 minutter på, og den andre losen gikk 100 minutter nesten tapsfritt til jeg måtte kalle inn i full los ved prøveslutt. Hadde prøven vart til kl. 16.00 i stedet for 15.00 hadde nok full tid på den siste vært en realitet. Men nå var det fortsatt muligheter til 1. EP. Den andre dagen fikk hun en hare på beina som hun jaget nesten tapsfritt på til fulltid. Endelig løste hun ut jaktchampionatet!
Ronja har utviklet seg til å bli en god harehund. Hun var ingen barnestjerne, men mye trening har gitt resultater. Hun er flink til å ta ut og er ærlig. Det pleier å bli los hvis hun finner fot. Vi har hatt mange gode loser og flotte opplevelser de siste årene. Vi har skutt noen harer for henne, men hun viser større glede over levende harer enn døde harer. At hun aldri har jaget rådyr eller annet vilt er et stort pluss. Hun er en ren harehund. Hun jager ofte på overvær, og da kan det gå i overkant fort. Heldigvis har hun i stadig større grad lært seg å roe ned tempoet og få nesa i bakken. Effektiviteten i tap har blitt bedre etter at hun har blitt roligere i losføringen. Vi satser på å være med på DM til høsten, og drømmen hadde vært å komme til NM.
Treningen med innkalling ved hjelp av pipelyd i halsbåndet vi begynte med når hun var valp ga resultater. Selv med hare i nesa kan jeg pipe henne inn. Både i fot og i full los kutter hun tvert. Når jeg gjør det, stopper hun nærmest på meteren og kommer rett inn til meg i høyt tempo. Jeg har reddet henne fra skumle situasjoner med hare som har gått på trafikkerte veier og ut på vann med tynn is på denne måten.
Ronja er også ei fantastisk familiebikkje. Hun er svært lydig, går ofte løs hjemme i hagen og er svært glad i flokken sin. Jeg er glad for at nettopp Ronja ble hunden vi fikk i hus når jeg skaffet meg harehund igjen. En takk sendes til oppdretter Arne Knut Nytrøen. Kullet Ronja kommer fra har vist seg å gi flere meget gode jakthunder med gode premieringer på prøver.
En takk rettes også til jaktkamerater, gode venner i Vestfold harehundklubb som har oppmuntret og støttet underveis, dommere som har dømt Ronja, samt familien min som også har blitt engasjert og lar meg holde på så aktivt som jeg gjør nå.
Med jegerhilsen fra AK Ronja og Hans Jørgen Flaatten
