N J(D)CH Nyckelskogens Boris SE46296/2020
Født: 11.07.2020
Eier: Martin Gunnarfeldt Woll
Oppdretter: Nyckelskogens kennel v/ Ove Erlandsson og Dan Erlandsson
Far: Nord J(D)CH RR Hempelias Matoma
Mor: SE JCH RR Nyckelskogens Aika
Jaktpremieringer: 1×2 ÅP, 2×1 ÅP 1×1 EP
Utstilling: 1×Good, 3×Very Good, HD: B
Etter at jeg mistet min kjære Stormoens Lukas, begynte jakten på en ny valp. Etter mye vurdering og en sterk magefølelse, falt valget på kullet etter Matoma og Aika. Jeg ventet spent på om det ville være nok hannhunder, da jeg hadde fått fjerde valget. Mens jeg var på fisketur på Hardangervidda, tikket det inn en melding på Facebook fra Matomas eier, Thomas Kristiansen: «Det er fire hanner og fire tisper!». Jeg pustet lettet ut – det skulle bli en valp på meg.
Sammen med Vidar Hegdahl, som skulle ha en tispevalp, dro jeg til Ørebro i Sverige, der vi møtte oppdretter, Dan Erlandsson. Boris ble med hjem, og allerede første jaktuka på fjellet fikk han kjenne lukten av hare for første gang. Jeg hang opp en harelabb i buret hans som lykke, og det viste seg å virke – for utrolig nok hadde Boris sin aller første los bare 12 uker gammel. Jeg husker godt den følelsen da jeg hørte målet hans for første gang. Foreløpig litt ustemt, men det traff meg rett i hjertet.
Da Boris var fire måneder gammel, ble hans første hare felt etter en 20 minutters los. Etter seks måneder nådde vi den første premielosen. Jeg tenkte selvsagt at dette kunne være tilfeldigheter, særlig på de mange dager i skogen hvor det var mer spennende å spise pinner og sitte ved stolsekken til far. Etter hvert så jeg tydelige sammenhenger mellom at jeg trakk meg tilbake og tok mindre styring, og at Boris overtok kontrollen selv. Nå var det ikke lenger så tilfeldig.
Det er en vanskelig balansegang å ikke bli for ivrig på vegne av bikkja, og la de finne ut av ting selv. Samtidig skal det være et samarbeid mellom hund og eier, og jeg er helt overbevist om at kontakten vi har også bidrar til at han alltid kommer lett inn når dagen skal avsluttes. Ikke minst er han en sosial og behagelig familiehund i hjemmet. Han er rolig, lager aldri en lyd, og kona og jeg har ofte sammenlignet ham med oksen Ferdinand. I hundegården og huset er han den perfekte følgesvenn.
Jeg er en del av et jaktlag som driver med god, gammeldags harejakt, der klokka ikke er i fokus. Der har ingen drevet med jaktprøver, så det har vært en forsiktig tilnærming til det hele. Da Boris var 19 måneder, stilte vi for første gang, og det resulterte i en 2.ÅP. I 2022-sesongen tok han 1.ÅP, fulgt av enda en 1.ÅP i 2023. Nå i 2024 stilte vi for første gang på en eliteprøve, som endte med 1.EP og vinner av Valhall fjellprøve – noe som føles helt uvirkelig. Boris ble NJCH, en tittel vi knapt kunne ha drømt om.
Jeg ønsker å takke Buskerud Harehundklubb for den fine velkomsten inn i jakt- og prøvehundmiljøet. Og ikke minst rettes en takk til oppdretterne Ove og Dan Erlandsson, og hannhundeier, Thomas Kristiansen, som ga meg tilliten og muligheten til å legge ambisjoner for Boris.
