N J(D)CH N UCH Engeråsens Vicky – NO40174/20
Født: 10.03.2020
Mor : C.I.B. N J(D)CH N DK SE UCH NORDIC UCH Engeråsens Lisa
Far : N SE FI J(D)CH SE UCH RR Vidstiges Loke
Eier: : Inge Austeng
Oppdrettere : Per og Marianne Grahn
Etter en lang vinter uten hund var det våren 2020 igjen tid for anskaffelse av valp. Denne gangen falt valget på et kull fra kennel Engeråsen. Her mener jeg det i flere ledd er godt dokumenterte prestasjoner på både jakt og eksteriør. Det var derfor med store forventninger vi hentet Engeråsens Vicky hjem til Løten.
Vicky er ei meget blid og sosial dame som er enkel å ha i hus. Hun fungerer godt som familiemedlem og turkamerat samtidig som hun er rolig i hundegården. Personlig er jeg nok en forholdsvis aktiv person, og jeg liker å ha med bikkja på tur. Jeg har også trua på jevnlig fysisk aktivitet for å forebygge skader. Derfor prøver vi å prioritere tid både med ski, sykkel og joggesko gjennom året.
Eksteriørmessig er hun ei middels stor (56 cm) og middels grov tispe. Hun er stilt på 7 utstillinger og har BIR på 4 av disse, og 3 BIS-plasseringer. Hun trives i ringen og får ofte kommentarer om et herlig gemytt, men det er ved bevegelser i trav hun virkelig imponerer. Vi tilbakelegger relativt mange mil på landeveiene sammen, det har sikkert gjort sitt bidrag her.
Vicky er fra et lite kull, dvs det er tre tisper her i Norge. Alle disse har cert på utstilling og alle er jaktpremierte. Vicky er for øvrig den niende dobbeltchampionen i rett linje på morssiden sin.
Når det gjelder det jaktmessige vil jeg ikke karakterisere henne som en barnestjerne. Heller en hund som stadig har tatt små steg i riktig retning. Jeg synes også ho har gjort mye riktig teknisk sett, noe som igjen har gitt meg trua på at dette kan bli bra. Per i dag vil jeg si hun er en hund med god jaktlyst, god evne til uttak, godt losmål og systematisk i tapsarbeidet. Utfordringen har vært jag på vei. Her har det gått rent for fort!!! MEGET frustrerende for en litt utålmodig eier! Med erfaring har hun etter hvert skjønt at og farta må dempes og nesa må ned i bakken om dette skal gå bra, og jeg mener hun i dag viser god sporforfølgingsevne og drevsikkerhet. Verdt å merke seg er også at målbruk/hørbarhet ble vesentlig bedre etter at eier i høst gikk til anskaffelse av høreapparat…
Siden jeg er relativt urolig av meg og i tillegg liker å være der det skjer, har den stakkars bikkja måtte vende seg til at jeg dukker opp på de utroligste plasser. Dette bryr hun seg svært lite om og jobber selvstendig videre, men jeg benytter ofte disse mulighetene til å trene litt innkalling. Bare for å slippe på igjen etter et minutt eller to. Sånn vet jeg i det minste at jeg har en hund som ikke er livredd for å bli koblet.
Vi har også, som mange andre, hatt våre utfordringer med tanke på rådyr. Dette har vi tatt opp til intern diskusjon, og vi er nå (inntil videre?) enige om at det kun er hare som gjelder!
På jaktprøver har vi opplevd både opp og nedturer. Høydepunktet var da hun ble prøvevinner av Østerdalsprøva 2023 med 397 KP. Her fikk hun vist hva hun har kapasitet til på gode dager.
I ulike sosiale medier er det stadig meningsutvekslinger om det å konkurrere med jakthunder. For meg er disse konkurransene noe av gleden med å ha hund. Jeg tar heller ferien min som ei langhelg på jaktprøve enn ei uke i syden! Jeg synes det er hyggelig å reise rundt å treffe andre hundeeiere og jeg liker spenningen ved det å konkurrere. Samtidig føler jeg at vi har mer å utrette i prøvesammenheng. Vi satser derfor videre mot DM og drømmer om mulig NM-deltagelse en gang i fremtiden.
Mvh Inge Austeng
