N J(D)CH Løkki Straik NO45320/18
Eier: Ståle Singstad
Oppdretter: Ståle Singstad
Far: N J(D)CH RR Häsenskogens Jacke SE34996/2011
Mor: N J(D)CH Tyri NO33595/11
Jaktprøver:
Premiering på samtlige starter 2 x 2Åp – 3 x 1Åp – 1 x 2Ep – 2 x 1Ep.
Beste plassering: nr. 8 på NM i Nordmarka 2022
Utstilling: Good
Det var ingen selvfølge at Løkki Straik ble til.
Løkki Straik ble forløst med keisersnitt, på overtid 4.mai 2018. Som eneste valp, og med en mor som ikke viste tegn på omsorg de første dagene, tilbrakte han mye tid i halsgropa mi den første tiden. Vi har utviklet et spesielt bånd.
Mor til Løkki Straik, Tyri, ble først jaktchampion i voksen alder. Det var ikke hundens feil, men eiers prioritering med å stille på prøve. Tyri var en hund med enorm jaktlyst og særdeles god drivevne. Tyris’ mor, Tistel, hadde et fantastisk flertoning mål som jeg ikke verken har hørt før eller siden. Det er riktig som det sies, at du aldri er i tvil når du først hører et flertoning mål.
Tistels mor, Hilka, har vært NM vinner 2 ganger. I tillegg kan jeg nevne Sprint, Lilja og Tiril fra samme linje, alle hunder som vi har jaktet med siden 1996. Løkki Straik er så vidt meg bekjent, nå den eneste gjenlevende av denne slektsgrenen.
Etter at Tyri ble jaktchampion, gikk det fort. Jeg engasjerte avlsrådet med å finne en hannhund. På anbefalingene dukket Jacke til Jon Bruno Slåttbakken opp. Jeg tok kontakt, og vi ble enige om at jeg skulle komme til Løten når tiden var inne.
Det ble to turer til Løten. Første gang var vi for tidlige ute. Andre gang ble hun værende igjen noen dager, men det endte dessverre ikke med noen paring. Vi forsto lite. Med en godt voksen mor var dette trolig den siste muligheten jeg hadde. Vi ble enige om å prøve et siste forsøk. Med arvemateriale som var så lite at det ble utvannet i saltvann, ble Løkki Straik til ved inseminering hos dyrlegen på Elverum. Derav fikk han navnet.
Løkki Straik var en vilter ungdom, proppfull av energi og jaktlyst. Han var tidlig ute med å være med i skogen og hadde det gøy med et kull med harer i treningsterrenget. Det ble mange uttak og god preging den første høsten. Den første haren felte vi tidlig i januar 2019, men sjansene hadde vi hatt tidligere. Han er familiens store kosebamse, har veldig godt gemytt og er kontaktsøkende.
I år tok vi los på jaktchampionatet. Vi manglet en første barmark, så den tok vi først på en åpenprøve i Selbu. Deretter prøvde vi oss i Gudbrandsdalen, der endte vi med en 2Ep.
Så meldte vi på DM i Meråker og kom med som første reserve. I bakhånd lå også en påmelding på EP i Østerdalen om jeg ikke skulle komme med, eller misse på forsøket. Den første dagen på DM fikk vi ut med 91 minutter igjen av prøvetiden, det holdt til en 2.premie. Den andre dagen fikk vi full tid og tilleggslos. Det holdt til en 1Ep og det etterlengtede jaktchampionatet. Jeg ble veldig overrasket da vi klatret opp til en 3djeplass og fikk en bonus med billett til NM i Nordmarka.
NM i Nordmarka var mitt første NM, og jeg håpet jeg kunne stå igjen blant topp 10.
Første dag, etter langt fotarbeid og med 128 minutter igjen av prøvetiden, tok Løkki Straik ut en hare som gikk til full tid. Det var såpass bra at han sto på toppen av resultatlisten etter første dag. Det var over all forventning, og vi mottok en flott NM kniv for innsatsen. Et minne for livet.
Den andre dagen strevde vi også med å finne fot, men vi fant en til slutt som gikk tapsfritt i 74 minutter før det ble dødtap. Usikkerheten rundt det å finne en ny hare, førte til at jeg satset på at han skulle reise den igjen. Men vi feilet.
Men, det skjer det som ofte skjer på prøver, resultatlista endrer seg dag to og vi rykket ned til en 8.plass. Surt var det ikke. Vi fikk med oss en fin opplevelse, nye bekjentskaper, 1Ep og et oppfylt ønsket om å komme blant de 10 beste.
Denne høsten har vært over all forventning. Takk til alle som tar seg tid til å arrangere og dømme på åpenprøver, eliteprøver, distriktsmesterskap og NM. Om jeg har lært noe i år, så er det å stå prøvetiden ut. Det er mye som kan avgjøres mot slutten av dagen.
