Avlsrådet og avlsnemnda har siste halvår lagt ned adskillige timer for avls arbeidet for rasen.
Det er gledelig og se at rasens eiere følger opp med positive holdninger, og at målet vi har satt oss med og få med flest mulig av rasens eiere til å ta del i avls arbeidet har båret frukter.
Dette vil si gjennom riktig bruk av hundene i avl etter rådets mening.
Stikkord her er: genetisk variasjon, innavls prosent, styre unna sykdommer, og at kullene er interessante ikke bare for jakt og utstilling men også for videre avl.
Det virker som det har vært lett og bli av med valpene. Slik at de fleste av kullene er solgt og er levert ved 8 ukers alder.
Vi tør minne om at det er viktig at prøve/utstilling og avls interesserte ikke klumper seg sammen, men at man husker at vanligere jegere også skal ha valper. Prøve/avlsinteresserte bør prioriteres ved valg av valp av oppdretterne for og sikre god bredde i avlen for senere generasjoner.
Avlsnemda er i full gang med og oppdatere hannhundliste, og godt over 30 nye hannhunder blir kontaktet for om de kan være aktuelle. Se forøvrig under info fra avlsrådet.
Datoer for oppdateringer for lista er bestemt til 15. august og 15. januar hvert år.
Av andre oppgaver nevner vi unghund granskingen som vil bli sendt ut, og vi håper at denne vil resultere i en høy svarprosent. Kristian Stubberud har tatt på seg ansvaret for denne.
Det virker som det har vært lett og bli av med valpene. Slik at de fleste av kullene er solgt og er levert ved 8 ukers alder.
Vi tør minne om at det er viktig at prøve/utstilling og avls interesserte ikke klumper seg sammen, men at man husker at vanligere jegere også skal ha valper. Prøve/avlsinteresserte bør prioriteres ved valg av valp av oppdretterne for og sikre god bredde i avlen for senere generasjoner.
Avlsnemda er i full gang med og oppdatere hannhundliste, og godt over 30 nye hannhunder blir kontaktet for om de kan være aktuelle. Se forøvrig under info fra avlsrådet.
Datoer for oppdateringer for lista er bestemt til 15. august og 15. januar hvert år.
Av andre oppgaver nevner vi unghund granskingen som vil bli sendt ut, og vi håper at denne vil resultere i en høy svarprosent. Kristian Stubberud har tatt på seg ansvaret for denne.
Etter 3 år med granskingen vil det bli foretatt en evaluering basert på svarprosenten om denne vil fortsette.
Råd og nemnd ser de opplysninger som blir gitt i denne som viktige for den videre avlen i rasen.
Forøvrig har NKK i år gitt NHKF i oppgave og utarbeide RAS. En oppgave avlsrådene og forbundet har hatt et tett samarbeid om. Når det gjelder Finskstøver’n har avlsråd/nemnd og forbundet jobbet tett.
Vi har i tillegg brukt noen av våre kontakter i Finland og Sverige.
Vi ser på RAS som et bra supplement til våre retningslinjer. Det omfattende arbeidet er oversendt forbundet av Trond Johannessen, som har stått i spissen for arbeidet fra vår side.
I tillegg har Sverre Rinden og Per Sandåker laget og oversendt rapportskjema til forbundet ang. avls året 2012.
Rådet har forøvrig i første halvår hatt felles vår møte med FFN’s styre/ avls nemnd samt webmaster.
Nesten 20 personer var tilstede. Vi har vært representert ved rep møte i forbundet ved Arnfinn Kristiansen. Samt ved FFN’s årsmøte hvor undertegnede holdt et foredrag i etterkant av årsmøte.
Rådet blir av og til forespurt om ting. Et av temaene vi har blitt forespurt om er hva forskjellen er på anbefalte/ godkjente parringer, og eksempler på der rådet ikke anbefaler/godkjenner parringer.
Retningslinjene er de som vil ligge til grunn for hvor vi ender.
Som kjent har det vært jobbet veldig mye med og få gode og riktige retningslinjer i 2011 og 2012. Etter og ha brukt disse er vi av den oppfatning at retningslinjene er et meget godt arbeidsinstrument for rådet.
Rådet er av den oppfatning, og arbeider ut fra den tankegang, at alle kull som blir født ikke bare skal være dyktige jakthunder, men også at alle kull skal være interessante i den videre avl. At oppdretter har tro på kombinasjonen ligger i bunn, og egne ønsker er vårt utgangspunkt for alle forespørsler.
Hvis rådet ikke har noen innvendinger eller at man kommer fram til alternativ i fellesskap eller av rådet alene, fører dette til at det vil stå anbefalt. Dette vil da være innenfor våre retningslinjer.
Begrepet godkjent blir brukt eksempelvis der innavls prosent er høyere enn satte grense for anbefaling, svak hd-indeks, og der det blir brukt utenlands eide hanner . Andre eks kan være forespørsler som har kommet rådet i hende så sent at vi ikke har rukket og behandle den på en ordentlig måte før parringstidspunkt osv.
Konklusjonen her er at det forligger en årsak når det står godkjent. Denne er tispeeier gjort oppmerksom på. Når rådet ikke anbefaler/godkjenner er årsakene som regel at hd-ataxitest mangler – at det er tilstrekkelig ant avkom etter hanne/tispe – hunder på vent – alvorlige sykdommer/defekter hos individ eller i nær slekt/høy innavlsprosent osv.
Det bør også her sies at det er viktig for rådet at ALLE blir behandlet likt.